[ Startside ] [ Sakramentene ] [ Påske ] [ Peter og Paulus ] [ Messen ] [ Kristne tegn ] [ Jul ] [ Informasjon ] [ Jesus ] [ Paven ] [ Tro ] [ Maria ] [ Bønn ] [ I kirken ] [ Helgener ] [ Den hellige Ånd ] [ Bibelen ] [ Arken ]
E-MAIL FRA PAULUS
Han reiste mye, han Paulus. Han besøkte forskjellige menigheter i
havnebyene i Middelhavet – Korint og Tessaloniki, Effesus, og til
og med hovedstaden i det romerske imperiet – den store byen Rom.
Han snakket med folk og lærte dem om Jesus. Etter at han reiste
fra dem, følte han ofte behov for å sende brev og minne dem om det
ene og det andre. Han var ofte skarp og refset kanskje oftere enn
han roste, han var ikke så forsiktig som våre lærere i dag…
Hvis Paulus hadde levd i dag, ville han sikkert ikke reist bare til Korint
og Rom, men også til andre byer i verden hvor de kristne bor. Kanskje
til San Francisco eller til Rio de Janeiro, eller til Manila. Eller til Bergen
og deretter med Hurtigruten til Ålesund, Trondheim, Bodø og Hammerfest?
Hvem vet. Han ville besøke våre kirker og menigheter, snakke med prester
og menighetsråd, preke til oss alle. Og kanskje ville han etterpå sende oss
ett brev. Skrevet på PC. Eller til og med ville han sende oss en e-mail?
Men hva ville han skrive i brevet? Kunne han bruke samme ord etter nesten
to tusen år, som det han skrev til filipperne og efeserne? Eller er vi
annerledes siden vi reiser med fly og bruker data? Neppe.
Han kunne si til oss som til filipperne "Gled dere. La alle mennesker få merke
at dere er vennlige". Han kunne minne oss – som hebreerne eller korinterne –
om at troen er viktig. Troen kan flytte fjell og er vår sikkerhet, men
kjærligheten er enda viktigere. Han kunne si til oss, som til romerne –
"la oss gjøre det vi kan for å bevare freden og overvinne det onde med det
gode". Han kunne si til barna og til foreldrene, slik som han sa til kolosserne,
at de skal elske og respektere hverandre.
Nei, Paulus ville sikkert finne ut at vi ikke er så mye annerledes. Men jeg
tror han ville bli glad hvis han kom inn i kirken i Tønsberg, Tromsø
eller Stavanger og fikk se folk i våre menigheter. Alle disse fjes fra de
forskjellige kontinenter. Små gutter og jenter som ministrerer, menn og
kvinner som leser hans brev til menighetene. Han ville huske sine egne ord
til galaterne: "Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann eller
kvinne. Dere er alle i ett i Kristus Jesus". "Her er det ikke nordmann eller
vietnameser, eller tamil. Her er alle Guds barn" – ville han tenke og smile.
Paulus skrev mange brev. Flere av dem skrev han til vennene sine i byen
Korint. Han hadde lært dem om Jesus, og følte seg som en far for dem.
Paulus skrev for å oppmuntre dem eller gi dem praktisk hjelp. De var
jo nettopp blitt kristne. Derfor var det mye de lurte på, så de skrev til
han med spørsmål.
De lurte blant annet på hvorfor vi feirer messe. Og hvorfor feiringen er
akkurat slik den er. Paulus skrev tilbake og sa:
Kjære venner!
Jeg har mottatt dette fra Herren, og jeg har gitt det videre til dere:
I den natt Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa:
"Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!"
Så tok han også kalken etter måltidet og sa:" Denne kalk er den
nye pakt i mitt blod. Når dere drikker det, gjør det til minne om
meg!" For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken,
forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.
Paulus
så svaret på spørsmålet deres er:
Vi feirer messe fordi Jesus har sagt vi skal gjøre det.
Vi feirer messe for å huske Jesus.
Vi feirer messe fordi Jesus gir seg selv til oss i nattverden.
Vi feirer messe slik vi gjør det, fordi akkurat slik gjorde Jesus det da han
spiste sitt siste måltid.
Nå er det snart 2000 år siden Paulus skrev dette brevet. Mye har forandret
seg i Kirken siden den gang. Men fremdeles bruker presten de samme
ordene når han feirer nattverden, de ordene Jesus selv brukte på
Skjærtorsdag og som Paulus lærte korinterne.
ANDRE BREV:
De fleste av Paulus’ venner i Korint var nettopp blitt døpt. Derfor ville
de gjerne vite hva som var aller viktigst for kristne. Paulus skrev til dem
og sa:
Kjære venner!
Jeg vil vise dere den veien som er den aller beste: Om jeg snakker så vakkert
som en engel, men ikke har kjærlighet, er jeg bare en pratmaker. Om jeg
kjenner alle hemmeligheter og vet alt, men ikke har kjærlighet, da er jeg
allikevel ingen ting. Om jeg gir alt jeg eier til de fattige, men ikke har
kjærlighet, da nytter det ikke.
Kjærligheten er tålmodig, den er ikke misunnelig, den skryter ikke.
Den er ikke egoistisk, hisser seg ikke opp og gjemmer seg ikke på det onde.
Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten
utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort.
Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant
dem er kjærligheten.
Paulus
Det er et vakkert brev, ikke sant? Men det er ikke bare vakkert. Det er
utfordrende også: Vil du være en pratmaker, eller vil du følge den
aller beste veien? Det er en vei som kristne har vandret på i snart to
tusen år, så du er i godt selskap. Ta det første skrittet med det samme.
Da vil du fort se at Paulus vet hva han snakker om: Kjærligheten er det
største av alt, og uten den er det ingenting som nytter.
[ Startside ] [ Sakramentene ] [ Påske ] [ Peter og Paulus ] [ Messen ] [ Kristne tegn ] [ Jul ] [ Informasjon ] [ Jesus ] [ Paven ] [ Tro ] [ Maria ] [ Bønn ] [ I kirken ] [ Helgener ] [ Den hellige Ånd ] [ Bibelen ] [ Arken ]