[ Startside ] [ Sakramentene ] [ Påske ] [ Peter og Paulus ] [ Messen ] [ Kristne tegn ] [ Jul ] [ Informasjon ] [ Jesus ] [ Paven ] [ Tro ] [ Maria ] [ Bønn ] [ I kirken ] [ Helgener ] [ Den hellige Ånd ] [ Bibelen ] [ Arken ]

CECILIE ER MED NÅR PRESTEN SALVER FARFAREN HENNES

 

Cecilie var lei seg. Farfaren hennes hadde blitt lagt inn på sykehuset. Cecilie hadde vært glad i farfaren sin så lenge hun kunne huske. Han hadde alltid fortalt henne historier hver gang hun kom på besøk. Moren og faren til Cecilie pleide å lese eventyr for henne, men historiene til farfar var ikke eventyr. Han fortalte fra gamle dager, fra den gang han selv var gutt. Cecilie hadde hørt mange av farfars historier flere ganger, og hun hadde sine favoritthistorier som hun ofte bad ham om å fortelle.

 

Cecilie hadde også merket at farfar ikke var helt som han pleide. Sist hun hadde vært på besøk hos ham, hadde han ikke orket å fortelle noen historie for henne, "Vi får spare det til en annen gang", hadde han sagt. Foreldrene til Cecilie hadde kjørt farfar til legen, og han hadde funnet ut at farfar hadde kreft. Cecilie visste at det var en alvorlig sykdom, en sykdom som man kunne dø av. Cecilie ville ikke at farfar skulle dø.

 

Farfar skulle opereres. Legene på sykehuset ville prøve å fjerne kreften hans. Moren og faren til Cecilie hadde tatt med henne og brødrene hennes på sykehuset. De skulle få treffe farfar før operasjonen. Han lå i sengen og Cecilie kunne se at han var veldig syk. Hun gav han en klem. Presten var også kommet på besøk til farfar. Cecilie kjente presten, for det var ikke lenge siden han hadde vært hjemme hos dem og velsignet leiligheten deres. Etterpå hadde han spist middag sammen med dem og Cecilie hadde pratet med ham. "Hva skulle han gjøre her på sykehuset hos farfar?", tenkte Cecilie.

 

"Jeg skal forklare dere hvorfor jeg er her", sa presten. "Jon Eliasen", det var det farfaren til Cecilie het, " har bedt meg om å komme fordi han er syk og skal opereres." "Når noen har fått slike sykdommer som Jon Eliasen har nå, trenger de å bli trøstet og styrket. Det er jo derfor dere er her nå. Du er jo glad i farfaren din Cecilie, og vil gjerne gi han trøst og styrke. Jesus vil også trøste farfaren din, og det gjør han på en helt spesiell måte.

I denne beholderen her", presten holdt et slags rør i hånden, "har jeg en fin olje som biskopen vår har velsignet. Når han velsignet den, ble denne oljen et sakrament som betyr at Jesus er nær oss i denne oljen. Nå vil jeg smøre litt av denne oljen på pannen og på hendene til Jon Eliasen og be for ham. Da vil Jesus gi ham sin trøst og styrke til operasjonen".

Presten leste mange bønner og så dyppet han fingeren sin i oljen, og strøk den på pannen og deretter på hendene til farfaren mens han ba. Til slutt ba alle Fadervår sammen.

 

Ingen sa noe på en stund da presten var ferdig. Det var fredelig og fint syntes Cecilie. Hun var glad for at Jesus ville passe spesielt godt på farfaren hennes

[ Startside ] [ Sakramentene ] [ Påske ] [ Peter og Paulus ] [ Messen ] [ Kristne tegn ] [ Jul ] [ Informasjon ] [ Jesus ] [ Paven ] [ Tro ] [ Maria ] [ Bønn ] [ I kirken ] [ Helgener ] [ Den hellige Ånd ] [ Bibelen ] [ Arken ]