[ Startside ] [ Sakramentene ] [ Påske ] [ Peter og Paulus ] [ Messen ] [ Kristne tegn ] [ Jul ] [ Informasjon ] [ Jesus ] [ Maria ] [ Bønn ] [ I kirken ] [ Helgener ] [ Den hellige Ånd ] [ Bibelen ] [ Arken ]

De magiske perlene

Husker du Thomas og Katarina fra et tidligere nummer av Arken? Vi skal treffe dem igjen nå. Thomas er litt eldre enn Katarina og han får masse oppgaver fra moren - å gå til butikken, å ta ut søppel, å hente noe fra kjelleren. Han blir ofte sur - hvorfor må jeg gjøre det bestandig? Kan ikke Katarina gjøre det? Er hun en prinsesse eller hva? Hvorfor sitter du bare? Du kan hjelpe, du og.

Og Katarina sitter og sier ingenting - hun har ikke lyst til å gjøre noe og er glad for at moren spør Thomas.

Thomas ser på Katarina, og flettene hennes minner ham om snoren til klokkene i kirken. For at klokkene i kirken skal ringe, må man dra i tauene. Hvis man drar i Katarina sine fletter, så begynner hun å skrike! Mamma! Han lugger meg! Av og til er det så ille at de begynner å slåss.

I begynnelse av oktober snakket presten om Rosenkransen på intensivundervisningen. Han fortalte hvordan man ber Rosenkransen, og om de tre mysteriene som man tar i bønnen og litt om at det er fint hvis man ber rosenkransen også hjemme, sammen med familien. Barna fikk hver sin rosenkrans og de lovet at de skulle be for familiene, for fred på jorden og for seg selv - for å bli bedre.

På veien hjem sa Thomas til Katarina - Presten sa vi burde be rosenkransen hjemme, men hvordan skal vi gjøre det? Pappa jobber ofte på kveldstid, mamma går også ut av og til hvis de ringer fra sykehuset. Da er det bare oss. Men, Katarina, vil du be med meg?

Tja. Jeg har jo bare en bror. Det er ingen annen utvei, sa Katarina.

Virkelig? Vil du det? Thomas ble glad. Da begynner vi allerede i kveld.

Samme kveld tok Thomas bønneboken og leste om det første gledes mysteriet - når engelen bringer det glade budskap til Maria. De snakket litt om dette, hva betyr det for dem? så knelte de og sa Hill deg Maria ti ganger. Thomas begynte hver gang og Katarina sa den andre delen.

Sånn var det hver dag. Av og til knelte pappa sammen med dem, av og til knelte mamma også.

Noe begynte å endre seg mellom Thomas og Katarina. Thomas dro i flettene fremdeles, men ikke så ofte, og hver gang han gjorde det, så var han lei seg. Så sluttet han med det. Og de kranglet sjeldnere og sjeldnere. Thomas sluttet å si til kameratene sine at det var en ulykke å ha en søster. Og Katarina sa til en venninne at hun ikke kjente broren sin før nå - og at det var kjekt å ha en bror.

En kveld hadde hun problemer med å sovne. Døren til rommet hennes var ikke helt lukket og hun hørte foreldrene snakke i stuen. Mamma sa til pappa: "Jeg er litt bekymret for barna våre, kanskje er de syke? De er så rolige og krangler ikke. Kanskje jeg bør ta dem med til legen?"

"Nei, noe så dumt! Før klaget du på at de kranglet for mye og nå er du bekymret fordi de oppfører seg bedre", sa faren.

Katarina ble glad. Hun og Thomas hadde forbedret seg, og foreldrene så det. Hun kikket på rosenkransen som hang på veggen og så sovnet hun. Neste morgen fortalte hun dette til Thomas - han så på henne og spøkte - du kanskje vi er syke - da kan vi være hjemme i dag? Så sa han helt alvorlig - du Katarina, mamma har rett. Vi har en rosenkranssykdom. Men det er en god sykdom.

 

[ Startside ] [ Sakramentene ] [ Påske ] [ Peter og Paulus ] [ Messen ] [ Kristne tegn ] [ Jul ] [ Informasjon ] [ Jesus ] [ Maria ] [ Bønn ] [ I kirken ] [ Helgener ] [ Den hellige Ånd ] [ Bibelen ] [ Arken ]