[ Startside ] [ Sakramentene ] [ Påske ] [ Peter og Paulus ] [ Messen ] [ Kristne tegn ] [ Jul ] [ Informasjon ] [ Jesus ] [ Paven ] [ Tro ] [ Maria ] [ Bønn ] [ I kirken ] [ Helgener ] [ Den hellige Ånd ] [ Bibelen ] [ Arken ]
Ekteskapet
"Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der og Jesus og disiplene hans var også innbudt. Da tok vinen slutt, og Jesu mor sa til ham: "De har ikke mer vin". (Johannes 2, 1-3)
Husker du hva som skjedde videre? At Jesus forvandlet vann til vin? Og det var det første mirakel han gjorde. Har du tenkt på det? Det første mirakel, det første tegn på at Jesus ikke bare var et menneske, var å hjelpe med bryllupet i en liten landsby i Galilea. Er det ikke merkelig? Vi vet at Jesus ikke var helt tilfreds når moren hans sa - "de har ikke vin", han hadde ikke lyst å blande seg inn, men han gjorde det likevel.
Evangelisten Johannes, som forteller om dette, sier veldig lite om selve bryllupet. Bare at det var tredje dagen. Vi vet ikke hvem de to som giftet seg var. Vi vet ikke hva de het. Kanskje David og Rebecca, eller Natan og Rut, eller kanskje Isak og Deborah. Hvilken familie kom de fra? Siden Kana ligger inne i landet, er det lite sannsynlig at de var fiskere, muligens var de håndverkere, som Josef, eller bønder. Kanskje faren til bruden hadde en stor olivenhage, eller dyrket han hvete? Hvem vet.
Og de to - kjente de hverandre fra de var små, eller var det foreldrene som fant på at de skulle giftes? I det gamle Israel mente man at jenter var voksne nok til å gifte seg når de var tolv og et halvt år, og gutter skulle gifte seg før de var tjuefire. Man trodde at Gud skapte mann og kvinne for at de skulle gifte seg og at man burde "finne sin andre halvdel". De to unge kunne "finne" hverandre, men det var også vanlig at foreldrene "hjalp" og bestemte hvem sønnen/datteren skulle gifte seg med.
Etter forlovelsen, som kunne ta ett år, ble det bryllup. Brudgommen hentet bruden og tok henne til eget hus, kvelden før bryllupet. Det var en spesiell skikk, brudgommen var kledd i fin stas, noen hadde til og med en krone på hodet. Bruden ble hentet i en bærestol. Når de kom til huset til brudgommen, hadde man en religiøs seremoni med masse sang. Bryllupsfesten begynte. Neste dag ble det mye lek og dans og et fest måltid om kvelden. Først spiste menn og kvinner hver for seg. Senere skulle bruden og brudgommen møte hverandre under et slags telt. Vi vet ikke nøyaktig om de skulle si noe til hverandre eller om det var noen papirer de måtte skrive, men etter denne seremonien så var de "mann og kone". Bryllupsfesten ville fortsette og nå ble selskapet blandet - menn og kvinner feiret sammen. Festen kunne fortsette i over en uke!
Har du noen gang tenkt på hva som skjedde videre? Gjestene reiste sin vei, Jesus med disiplene og hans mor reiste også videre. De to - David og Rebecca - ble igjen, nå som ektefeller. Fikk de mange barn? Levde de et lykkelig liv til de var ganske gamle? Eller kranglet de mye med hverandre? Kanskje Rebecca ofte var sur og misfornøyd med alt? Eller kanskje David syntes at hun ikke var religiøs nok og ville skille seg?
Vet du hva jeg tror? Jeg er sikker på at Jesu handling under deres bryllup hadde sin virkning. At deres ekteskap ble velsignet på en spesiell måte, selv om de selv ikke var helt klare over dette. Jeg tror de var en stor og meget lykkelig familie. Men det betyr ikke at livet deres var helt uten problemer. De måtte arbeide hardt, kanskje døde et barn alt for tidlig, kanskje noen var syk eller lam. Men de elsket hverandre til tross for vanskelighetene.
Er det mulig at de ble kristne, de to og deres barn? Ikke med en gang. Men det er mulig. Var det kanskje Rebecca som først trodde at Jesus var Messiah? David var muligens noe forsiktig med å forlate den gamle troen. Kanskje gikk de sammen til synagogen på sabbaten, kanskje de etter hvert også gikk oftere til de "som delte brød" med hverandre. Kanskje deres sønn reiste til utlandet for å fortelle andre folk om Kristus. Hvem vet?
Rebecca og David, eller Natan og Rut, eller Deborah og Isak - de ble mann og kone. De lovet hverandre kjærlighet og trofasthet. Det lover de som skal gifte seg i dag også. Mari og Sten eller Pål og Ida. De gifter seg i kirken og presten er der, men det er de to som forteller til hverandre - "ja"- jeg skal elske deg og være med deg resten av livet. Vi sier at det er de to som gir dette sakramentet til hverandre. Dette er det eneste sakrament hvor presten bare er et slags vitne. Det er ikke han som skal gifte seg. Det er de to. De to skal si til Gud, til hverandre og til andre, som er til stede, at de skal være sammen. At de to er som deler som Gud har skapt, har funnet hverandre. Der er Gud som snakker gjennom dem. "Kjærligheten er den største". Det er så gledelig, det er en hellig handling.
Nå må vi ønske dem at de beholder den gleden resten av livet, at de har masse gleder og at de klarer å motstå vanskeligheter i hverdagen. Bryllupsfesten blir kanskje ikke så lang som i Kana. Og de har kjøpt nok mat og drikke til gjestene. Og Jesus? Tror du at han også kommer til Mari og Sten, selv om de ikke mangler vin? Vet du hva? Han er allerede der. Selv om du ikke kan se Ham. Fordi Han er der hvor folk elsker hverandre.
[ Startside ] [ Sakramentene ] [ Påske ] [ Peter og Paulus ] [ Messen ] [ Kristne tegn ] [ Jul ] [ Informasjon ] [ Jesus ] [ Paven ] [ Tro ] [ Maria ] [ Bønn ] [ I kirken ] [ Helgener ] [ Den hellige Ånd ] [ Bibelen ] [ Arken ]