[ Startside ] [ Sakramentene ] [ Påske ] [ Peter og Paulus ] [ Messen ] [ Kristne tegn ] [ Jul ] [ Informasjon ] [ Jesus ] [ Paven ] [ Tro ] [ Maria ] [ Bønn ] [ I kirken ] [ Helgener ] [ Den hellige Ånd ] [ Bibelen ] [ Arken ]
Fest eller…
Livet til Karin og Tor ble radikalt forandret da deres lille Martin ble født. Det var det første barnet deres og de var kjempestolte. Hele livet dreide seg plutselig om det vesle vesenet som var helt avhengig av dem. Karin ville helst vise ham frem til hele verden! Det var jo et under dette nye livet!
Karin og Tor ville gi ham det som var det viktigste i livet. Han måtte få mat, en seng og klær. De skulle lære ham å snakke, og gi ham masse kjærlighet. Men det største var nok at han skulle være Guds barn og tilhøre Hans familie. Gud som hadde skapt Martin, visste nok hva som var det beste for ham, enda bedre en Karin og Tor selv. Derfor var de så glade fordi han skulle bli døpt. De organiserte en stor fest. Alle i familien og hele venneflokken deres måtte være med på dette! De sendte ut invitasjoner, leide en sal, bestilte mat og kjøpte fine klær. Heldigvis var det mange som hjalp til.
Men så skjedde det plutselig noe. Martin ble syk. Det var ikke så alvorlig, men man vet aldri når det gjelder små barn. De tåler ikke så mye. Legen bestemte at Martin måtte legges inn på sykehuset. Dette var fire dager før den store festen.
Hva nå? Skal vi flytte festen litt fremover? En eller to uker?
Det gikk ennå an å få tak i de inviterte…
Da kom det en telefon fra en venn:
"Skal du ikke døpe barnet ditt nå???"
"Nei, vi må nok flytte festen."
"Men man kan jo døpe barnet på sykehuset også!"
"Og festen da?"
"Men nå er Martin syk, er det da ikke viktig for ham at han blir døpt akkurat nå?"
"Tja, der sier du noe. Vi skal tenke over det."
Samtalen ble avsluttet på en hyggelig måte: "Vi høres!"
Tor og Karin satte seg ned.
Hadde ikke vennen deres rett?! Hadde de glemt hva som var det viktigste i saken?
"La oss snakke med presten."
Presten var helt enig i at det skulle foretas dåp.
Festen ble annullert, men Martin ble døpt. Dåpen var helt enkel og foregikk i et rom på sykehuset med bare far, mor og faddere til stede. Presten hadde med seg det nødvendige utstyret, vann, salt, olje, salve og et lys. Karin hadde et selv-brodert dåpsklede. Martin skar en grimase da han fikk salt på tungen sin, men det gjorde han ingenting at det ble helt vann over hodet hans. Da presten smurte olje på brystet hans og senere velsignet ham med korstegnet på pannen, virket det som om Martin måtte le. Da de la ham tilbake i sengen, føltes det godt. Barnet deres tilhørte først og fremst Gud.
Da Karin og Tor etter en uke kunne ta ham med hjem, var de glad for å ha gitt Martin det viktigste da han trengte det aller mest, og at de hadde satt sine egne ønsker til side.
Det var nok en god start på Martins liv.
[ Startside ] [ Sakramentene ] [ Påske ] [ Peter og Paulus ] [ Messen ] [ Kristne tegn ] [ Jul ] [ Informasjon ] [ Jesus ] [ Paven ] [ Tro ] [ Maria ] [ Bønn ] [ I kirken ] [ Helgener ] [ Den hellige Ånd ] [ Bibelen ] [ Arken ]