Den hellige Thomas Aquinas skriver om kjødets oppstandelse i Summa theologiae, og gjendriver den gnostiske tanken om at sjelen bare kan bli fullkommen uten kroppen. Han baserer seg på den aristoteliske læren om hylomorfisme – at alle ting i den sansbare verden er sammensetninger av form og stoff – for å vise at mennesket er en helhet av kropp og sjel.
Det følgende utdraget kommer fra spørsmål (quaestio) 75, artikkel 1 av supplementet til Summa theologiae. Som vanlig begynner Thomas med en oppramsing av innvendinger mot sitt eget syn, før han presenterer dette synet og svarer på hver av innvendingene i tur og orden. Her har jeg bare tatt med én av dem.
Innvending (argumentum)
Det ser ut til at kjødets oppstandelse ikke vil finne sted: En tings endelige tilstand er den mest fullkomne, siden den dermed oppnår sitt mål. Sjelens mest fullkomne tilstand er å bli adskilt fra kroppen, siden den i denne tilstanden er mer likedannet med Gud og englene – og den er renere, siden den er adskilt fra enhver utenforliggende natur. Derfor er adskillelse fra kroppen dens endelige tilstand, og følgelig vender den ikke tilbake fra denne tilstanden til kroppen – på samme måte som ingen mann til slutt [vender tilbake og] blir en gutt [igjen].
Tvert imot (sed contra)
Det står skrevet i Job 19,25-26: «Jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet. Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud», osv. Derfor vil kjødets oppstandelse finne sted.
Jeg svarer at (respondeo)
I henhold til de forskjellige oppfatningene om menneskets endelige mål har det [også] vært forskjellige oppfatninger [om] oppstandelsen. For menneskets endelige mål, som alle mennesker streber etter av natur, er lykke [dvs. salighet]. Noen har ment at mennesket er i stand til å oppnå dette målet i dette livet. Derfor hadde de ikke noe behov for å tro på et annet liv etter dette, der mennesket ville være i stand til å oppnå sin fullkommenhet – og derfor benektet de oppstandelsen.
Andre hevdet at det finnes et annet liv etter dette, der mennesket etter døden lever i henhold til sjelen alene – og de mente at et slikt liv var nok for å tilfredsstille den naturlige streben etter å oppnå lykke.
Denne oppfatningen ble basert av forskjellige mennesker på forskjellige falske grunnlag. For visse kjettere hevdet at alle kroppslige ting kommer fra det onde prinsippet, men at åndelige ting kommer fra det gode prinsippet [dvs. Gud]. Det følger av dette at sjelen ikke kan nå høyden av sin fullkommenhet med mindre den blir adskilt fra kroppen, siden sistnevnte trekker den vekk fra prinsippet som gjør den lykkelig gjennom dens deltakelse i det. Alle de kjetterske sektene som mener at materielle ting ble skapt eller utformet av djevelen, benekter derfor kjødets oppstandelse.
Andre sa at hele menneskets natur sitter i sjelen, slik at sjelen bruker kroppen som et redskap, eller som en kaptein bruker skipet sitt. Det følger av denne oppfatningen at hvis lykken oppnås av sjelen alene, vil ikke mennesket bli forhindret i sin naturlige streben etter lykke, og derfor er det ingen grunn til å tro på oppstandelsen. Men filosofen [dvs. Aristoteles] ødelegger dette grunnlaget på en tilstrekkelig måte i De anima II.2, der han viser at sjelen er forent med kroppen som form til materie [eller stoff]. Derfor er det klart at hvis mennesket ikke kan bli lykkelig i dette livet, må vi nødvendigvis tro på oppstandelsen.
Svar på innvending (resp. ad arg.)
Under ellers like forhold vil sjelens tilstand være mer fullkommen i kroppen enn utenfor kroppen, siden den er en del av hele sammensetningen [dvs. mennesket] – og hver bestanddel er vesentlig i forhold til helheten. Og selv om den [dvs. sjelen] ville bli likedannet med Gud på én måte, ville den ikke det [på en annen måte]. For: strengt tatt er en ting mer likedannet med Gud når den har alt som kreves av sin […] natur, siden den da etterligner den guddommelige fullkommenheten best mulig. Dermed er et dyrehjerte mer likedannet med en ubevegelig Gud når det er i bevegelse enn når det står stille, siden hjertets fullkommenhet ligger i dets bevegelse – og det blir ødelagt når det hviler.
Oversatt av: Øyvind Johannes V. Evenstad
Bilde: Luca Signorelli, Resurrection of the Flesh (Wikimedia Commons). (oppstandelse)