Her sitter jeg på kafé, drikker kaffe og hører på så vakker musikk spilt av fem menn på hver sin cello – det vakre, milde instrumentet. Takk Gud for disse små gledene, for skjønnheten vi kan oppleve i hverdagen; for den forsmak på himmelen vi får i musikk, i møter, ja, til og med i en god cappuccino; små gleder som peker mot den store gleden vi finner i vår Herre, som kommer fra Ham og leder oss tilbake til Ham selv.
Musikken vi hører og opplever som så vakker, peker mot dens skaper og instrumentet som spilles. Alt det vakre og det gode vi ser rundt oss er en sti til Han som er Skaper av skjønnheten, og leder oss derfor til en relasjon med Ham. Vi må alltid stanse når vi opplever dette, for det er et stort mysterium – en forsmak på himmelen og vår Guds stemme som hvisker sin kjærlighet til oss gjennom sine undere.
La oss svare og ta vare på dette møtet – slik Maria gjorde da hun «tok vare på alt som ble sagt … i sitt hjerte» [Luk 2,19] – så intimt og så mystisk, med Den Høyeste og likevel så nære Gud, her med oss: lytte til Hans stemme, bli i Hans kjærlighet. Ja! Vi er så raske, så effektive, ofte så stresset med hva vi skal gjøre, også i møte med vår kjæreste Jesus, fordi vi ikke vet hvordan vi skal be og hvordan vi skal møte Ham på en verdig måte.
Så sier Han til oss: «Bli i min kjærlighet!» [Joh 15,9]. Hvil i meg. Vær med meg. Er det ikke det vi lengter etter? Hvile i Kristus. Hvile i vår Elskede. Samtidig løper vi i vår menneskelige natur og kjenner på rastløshet når vi stanser. Ikke vær redd for å gi slipp og tilbringe tid med Jesus. Ja, i de første minuttene vil vi ha masse tanker, og så er det kanskje en liten stund der vi er til stede bare med Ham. Han tar imot det, alt sammen.
Og det vakreste er at vår lengsel etter å være slik med Ham i en dyp relasjon vokser og gir seg sterkere til kjenne. Denne lengselen er vår største gave, og en dragning mot vårt mål: himmelen, å være med Gud. Å lengte etter Gud er vår egentlige naturtilstand, men å vite at det er Han vi lengter etter er dessverre ikke noe vi alle erfarer og er bevisst på. Derfor leter alle, og leter så forskjellige steder, fordi vi alle har en lengsel etter Gud skrevet i våre hjerter.
I det gode, det skjønne og det sanne, der snakker Han – hvisker Han til våre sjeler. Slik som i møtet med en man elsker våkner kjærligheten, for å så gå etter stemmen til den elskede [jf. Høys 5,2ff.]. Gud snakker stille; derfor må vi alltid være åpne for Hans stemme, og bli i Hans stillhet. Vakker musikk og andre små gleder, som det er så mange av i hverdagen, åpner for å møte vår Elskede.
Et ektepar blir i deres forening opphøyet av Gud til å være ett med Ham; to mennesker som tar del i det «store mysteriet» [jf. Ef 5,32], en treenig kjærlighet. Slik blir kjærligheten deres opphøyet av Gud til Hans treenige kjærlighet, selv om mennesker ofte ikke forstår og ikke tar imot storheten ved foreningen mellom ektefeller, en fysisk og åndelig kommunion sammen i Ham som hele vårt hjerte lengter etter.
Det største møtet, så skjørt og intimt, er eukaristien selv – vår forening med Ham. Når vi lærer og erkjenner at det er Gud vi lengter etter, når hele vårt søkende vesen har fått opp øynene for sitt endelige mål, så er eukaristien et kjærlighetsmøte som alle de utallige andre – som møter med andre mennesker, naturen og alt det som gleder oss, bønn og stillhet og musikk. Der møter vi Kilden, vår Elskede.
Se rundt deg, se på mennesker og forelsk deg i dem, for hver av dem er et under av Guds uendelige kjærlighet. Se hvor vakre de er! Hvor forskjellige; der kommer Guds skjønnhet frem på alle måter. Der kan du se din Skaper, Han du lengter etter. Hør på musikken rundt deg, stillheten som snakker til deg. Fang øyeblikkene, også i møte med dine nære; deres smil, deres sårbarhet og talenter. Og elsk det gode, det vakre du ser av hele ditt hjerte!
Skrevet av Marta Krakus
Bilde: Kari Shea, unsplash.no