Jeg var på min første ledertrening i februar 2020. Da var jeg bare 14 år. Jeg hadde rosa hår, lagde tiktok-er på Mariaholmkjøkkenet, og klarte å få mobilen konfiskert kun noen timer etter at jeg kom. I alle år hadde Mariaholm bare vært sommerleir for meg, det var lek, stafetter, sang og venner. Jeg dro på ledertrening fordi det sto at det skulle være på Mariaholm, da tenkte jeg automatisk at det var som en sommerleir, bare at det var en helg istedenfor en uke. Nå kan jeg trygt si at jeg ikke hadde en anelse om hva jeg hadde i vente. Da jeg kom på ledertrening første gangen, dro jeg med en av mine beste venner, vi gledet oss masse. Første overraskelsen kom da jeg så at vi var så få. Vi var under 20 deltakere. Andre overraskelsen kom da vi ble delt inn i grupper på hvilke kurs vi skulle ta. Jeg var på en eller annen måte ikke klar over at jeg hadde dratt på en helg som bestod av kurs oppå kurs. Jeg trodde det skulle være lek oppå lek.
Mitt første kurs var lokallagsleder kurset. Den gangen var jeg leder i st. Jo lokallag, jeg var ganske selvsikker, tenkte at kurset var ubrukelig for meg, jeg hadde jo drevet lokallag i et år.
Jeg visste faktisk ingenting om å være lokallagsleder. Jeg lærte masse nytt på dette kurset, ting jeg aldri visste om, og alt arbeidet som ligger under små arrangementer, ting man kanskje ikke tenker så mye over. Jeg fikk prøve å arrangere leker for de andre deltakerne på ledertrening og hadde det veldig gøy, arrangere leker var jeg jo vandt til. Men å drive et lokallag er ikke bare å arrangere lek, det er å fordele penger, lære om økonomi, planlegge.
Videre tok jeg troskurset og bønnekurset, jeg lærte om mine egne verdier, hvordan jeg ser på meg selv. Forskjellige måter å be på. Å be høyt foran andre, å lede en bønn, be for meg selv.
For meg har dette vært en reise hvor jeg ikke bare har lært mer om ledelse og troen, men jeg har også forstått mer av meg selv, hvem jeg er og hvem jeg vil bli. Hva jeg står for, hva jeg tror på, hva som er mulig. Ledertrening er inspirerende, det er lærerikt og det er gøy. Sommer 2021 var jeg aspirantleder for første gang på barneleir øst. Vi hadde omkring 50 barn i alderen 6-11 som vi skulle underholde og passe på i en uke, hvor alle trengte forskjellig form for oppmerksomhet og hjelp. Dette er en utfordring fordi det er stor forskjell på en som er 6 og en som er 11 år. Jeg har aldri vært så sliten som jeg var etter den uken, men jeg har aldri vært så full av glede heller. Først og fremst følte jeg på mestringsfølelse, jeg hadde vært en del av et lederteam med voksne, planlagt leker og samarbeidet med dem, men jeg hadde også fått ha ansvar for barn, passe på at de har det gøy, løst konflikter, trøste de med hjemlengsel, til og med være tannfè for en som mistet sin første tann.
Sommeren 2022 var jeg aspirant for andre gang. Da var jeg aspirant på juniorleir, altså aldersgruppen 12-15, noe som for det første var litt rart, men også veldig skummelt fordi de eldste på denne leiren kun var 2 år yngre enn meg. Jeg holdt min første temaøkt hvor jeg snakket om skriftemålet. Det er noe av det skumleste jeg har gjort, men jeg fikk ros etterpå, både av de andre lederne, men også av deltakerne, som mente de hadde lært noe og forsto mer. Dette gjorde bare trangen jeg har for å være leder mye sterkere.
Jeg fullførte ledertrening og hadde mitt siste kurs i år. Oktober 2022. To og et halvt år etter mitt første kurs. Og når jeg ser tilbake, så ser jeg en forandring. Jeg ser en forskjell, i meg selv, på mine verdier, på min oppførsel. Jeg har vokst som mennesket med kirken og vet at dette er noe jeg vil gjøre i mange år framover, kanskje ut livet. Selv om jeg fortsatt bare er ett barn, føler jeg at jeg har fått så mye kunnskap og erfaring gjennom de siste to årene. Jeg har lært hva det vil si å veilede, arrangere og lære bort det jeg kan.
Det er absolutt ikke lett, det er mye arbeid og det trengs motivasjon og «ståpå» vilje for å få slikt til, men for meg er det så utrolig givende å legge ned litt av min fritid og energi for å lage og skape noe som gir andre glede, den samme gleden og kjærligheten jeg har fått fordi de før meg har lagt ned litt av sin fritid og energi.
En leir er ikke bare aktiviteter og stafetter, lek og venner, kirke og sang. Det er også møter og planlegging, søvnløse netter og samarbeid!
Ikke minst er det følelsen av å hjelpe, følelsen av å ha skapt noe, og følelsen av å ha gjort en forskjell. Jeg har gjennom leir og ledertrening fått mye mer forståelse for det å ta ansvar og jeg har fått så mye erfaring som jeg ikke bare kan bruke innenfor kirkesammenheng, men overalt i livet. Akkurat nå har jeg en jobb som går ut på å undervise barn, noe jeg har blitt veldig god på takket være mulighetene jeg har fått gjennom NUK sin ledertrening og tilbud om å være aspirant. Det har formet den jeg er i dag og kommer til å fortsette å forme meg i mange år framover, helt til jeg en dag forhåpentligvis når det beste jeg kan bli som en leder.
– Nathanya Bjerke