Hovedmålet for Adventsaksjonen 2023:
Sikre matsikkerhet og mulighet for inntekt for 26 000 familier på den srilankiske landsbygda.
Adventsaksjonen 2023 samler inn penger til et pågående prosjekt Caritas har på Sri Lanka med mål om økt matsikkerhet. Dette matsikkerhetsprogrammet har vist gode resultater og er derfor blitt forlenget. NUK støttet dette prosjektet tidligere gjennom Adventsaksjonen i 2017. Selv om prosjektet har vært vellykket, har dessverre hendelser som terrorangrep i 2019, pandemien i 2020 og økonomisk krise i 2021 gjort at Sri Lanka i 2023 befinner seg i den verste politiske og økonomiske krisen i landets historie. Våre medmennesker på Sri Lanka har fortsatt behov for hjelp!
Videre skal vi prøve å svare på fire viktige spørsmål:
- Hva er situasjonen på Sri Lanka i dag?
- Hvilke utfordringer møter mennesker på den srilankiske landsbygda?
- Hvordan bidrar Caritas til å forbedre situasjonen for tusenvis av familier på Sri Lanka?
- Hva kan DU gjøre for å bidra til Adventsaksjonen 2023?
Hva er situasjonen på Sri Lanka i dag?
Sri Lanka er en liten øystat i Det indiske hav med India som nærmeste nabo. Landet kjennetegnes av et enestående dyreliv, vakre strender, frodig natur, krydret mat og en smilende og gjestfri befolkning. Dette har gitt grobunn for å kunne dyrke varer som te, ris, kokosnøtter og gummi for eksport og skape en turistindustri hele landet kan leve av. Uheldigvis har voldsomme politiske hendelser og klimaendringer i form av ekstremvær, flom og tørke gjort dette vanskelig.
Tiden fra 1983 til 2009 er en blodig periode i Sri Lankas historie. Borgerkrigen mellom singalesere og tamiler varte i nesten 30 år. Mange tusen mennesker døde og flere hundre tusen flyktet til Canada, India og Europa. I 2004 førte en tsunami i det Indiske hav til at 35 000 mennesker mistet livet. I 2019 angrep selvmordsbombere 3 kirker og 3 hoteller. Dette terrorangrepet kombinert med Covid-19-pandemien gjorde at færre turister ville besøke Sri Lanka.
Sri Lanka befinner seg i dag midt i en politisk og økonomisk krise med stor gjeld. Selv om Sri Lanka regnes som et mellominntektsland, preges de rurale områdene av underutvikling. Dette er kritisk ettersom 80% av befolkningen bor på landsbygda. Det er store forskjeller mellom de som bor i byer og de som bor på landsbygda, både når det kommer til inntekt og tilgang på mat.
Hvilke utfordringer møter mennesker på den srilankiske landsbygda?
Utfordring 1: Mangel på penger og utrygg matsituasjon
For det første lever et stort antall mennesker under fattigdomsgrensen og har ikke matsikkerhet. Matsikkerhet er å ha tilgang til nok mat, trygg mat og næringsrik mat, for å kunne leve et aktivt og sunt liv. Nok mat handler rett og slett om kvantitet, at mengden med mat man får i seg er stor nok. At 21% av alle barn under 5 år er undervektige, gir en tydelig indikasjon på at mange barn ikke får i seg nok mat. Trygg mat handler om at maten ikke inneholder mikroorganismer, miljøgifter eller fremmedelement som kan gjøre oss syke. Tidligere benyttet srilankiske bønder mye sprøytemidler i jordbruket som førte til helseproblemer som nyresvikt. At maten er næringsrik handler om at det vi spiser dekker behovet vårt for proteiner, karbohydrater og fiber, vitaminer og mineraler. Man kan altså ha nok mat, men dersom man for eksempel bare spiser ris til alle måltider vil ikke næringsbehovet dekkes.
Fattigdom er en av årsakene til at mange familier ikke har mulighet til å sørge for at det er mat på bordet. Dette er fordi inntektsgrunnlaget er lavt, ustabilt og usikkert. Mange prøver å dyrke mat selv, men som vi skal se under Utfordring 2, er ikke dette alltid like lett.
Utfordring 2: Vanskelig å drive jordbruk på Sri Lanka
For det andre er det utfordringer knyttet til jordbruket som gjør det vanskelig for menneskene på landsbygda å dyrke mat. Klimaendringer har også påvirket jordbruket. Avskoging er et stort problem på Sri Lanka. Trær holder på mye vann og kan også trekke til seg vann dersom det er mye regn. Når trærne forsvinner, blir det større fare for flom fordi vannet blir liggende oppå jorden. Ekstremvær, flom og tørke gjør det vanskelig å dyrke mat. Det er kronisk vannmangel og bøndene har ikke tilgang på vann fra rør og kraner slik vi kanskje er vant til i Norge, fordi vanningssystemene er underutviklet. I tillegg til dette, ble plantevernmidler og uorganisk gjødsel plutselig forbudt i 2021. Dette førte til avlingssvikt fordi bøndene ikke visste hvordan de kunne dyrke med andre metoder.
Disse utfordringene kan løses ved å benytte bærekraftige jordbruksteknikker og tilpasse jordbruket til klimaet. Problemet er at mange ikke kjenner til disse metodene. For at fattige og marginaliserte mennesker skal få et bedre liv, er tilgang på markeder også viktig.
Utfordring 3: Vanskelig å selge varene videre
Tilgangen på markeder for å kunne selge varer er begrenset. Se for deg at du endelig har satt opp en ordentlig kjøkkenhage og du klarer å produsere en del grønnsaker. Du har mer mat enn du trenger, og vurderer om du kan selge overskuddet for å tjene litt ekstra penger. På grunn av dårlige veier og at du ikke har bil eller andre transportmidler, tar det deg både lang tid og koster mye penger. Tilgang på markeder er noe som kan tilrettelegges for av myndighetene, men du vet kanskje ikke hvordan du skal gå frem for å få dem til å prioritere ditt lokalsamfunn. Resultatet er at du ikke får solgt varene dine.
Disse utfordringene er komplekse og sammensatte, men det finnes løsninger. Caritas sin tilnærming søker etter å oppnå varig sosial, kulturell, økonomisk og politisk utvikling. Les mer om de konkrete tiltakene under neste spørsmål.
Hvordan bidrar Caritas til å forbedre situasjonen for tusenvis av familier?
Caritas sitt program jobber helhetlig for å takle de tre utfordringene som ble listet opp under forrige spørsmål. Adventsaksjonen 2023 vil nå ut til 26 000 familier og sikre dem stabil tilgang på næringsrik mat. Målet er å skape varig endring for de lokalsamfunnene som mottar støtte og dette gjøres gjennom flere ulike aktiviteter.
Opplæring i klimasmart landbruk sikrer familiene stabil tilgang på trygg mat
For at familiene skal kunne begynne å dyrke mat, deles det ut oppstartspakker til kjøkkenhager. Så mottar familiene opplæring i klimasmart landbruk slik at de skal få mest mulig mat fra avlingene sine. De lærer å dyrke trygg mat uten kjemikalier og får kunnskap om fordelene ved økologiske landbruksteknikker. Familiene slipper å være avhengige av eksterne matdistribusjonssystemer de ikke har kontroll over og skaper en mer forutsigbar hverdag.
Hele lokalsamfunnet involveres – vi er sterkere sammen!
Opplæringen er organisert i selvhjelpsgrupper, slik at lokalsamfunnet som helhet kan motivere hverandre i arbeidet. I disse gruppene kan det kjøpes inn felles utstyr og de kan spare til større innkjøp sammen. Dette gjør at enkeltpersoner unngår stor gjeld. Ofte er det vanskelig for fattige å få lån fra banken, så disse selvhjelpsgruppene kan også inngå mindre låneavtaler med hverandre gjennom mikrokredittordninger. Disse gruppene brukes til videre kursing i ledelse, økonomistyring og gruppedynamikk. Målet med prosjektet er at menneskene og lokalsamfunnene skal klare seg på egen hånd ved å bruke kunnskapen de har tilegnet seg. Slik sørger Caritas for at de får frihet til å leve gode liv og ikke er avhengige av matdistribusjon eller annen hjelp.
Politisk påvirkningsarbeid er nøkkelen til langsiktig utvikling
Fattige og vanskeligstilte menneskers juridiske rettigheter er svake. Dette er vanligvis fordi de ikke vet hva de har krav på eller hvordan de skal gå frem for å få det de har rett på. Derfor er ikke alltid eiendom registrert og tilgangen på grunnleggende offentlige tjenester er ikke sikret. Dette kan være vannforsyning, elektrisitet, utdanning, helsetjenester, veier og infrastruktur eller tilgang på markeder. Småbøndene jobber sammen i selvhjelpsgruppene for å drive politisk påvirkningsarbeid og kan slik videreutvikle sine lokalsamfunn.
På den ene siden vil kunnskap om jordbruksteknikker og klimatilpasset jordbruk bidra til å øke avlinger og sikre at bøndene får så mye mat som mulig fra innsatsen de legger ned. På den andre siden vil de med organisering i grupper kunne hjelpe hverandre og ha en større politisk påvirkning. Slik sikrer vi framtidig matsikkerhet og mulighet for inntekt for 26 000 familier på den srilankiske landsbygda.
Skrevet av Maria Ruiz Ulltveit-Moe ( medlem i Karitativt Utvalg i NUK)
Bilder av Caritas Norge
